Jeg og to andre venniner skulle til Trondheim. Og vi bestemte oss for å ta hurtigbåten. Nå hadde vi nettopp fått ny hurtigbåt. Flotte greier med to dekk og det hele. Men det var et lite aber, det var ingen røkeavdeling. Og det er jo ikke så greit for en idiot som ikke har vettet til å slutte enda. Nå var dette for noen år siden, og røykehysteriet var så vidt begynt. Men Fosen trafikklag var tidlig ute, det var vel det eneste de var tidlig ute med.

Været var surt og kaldt, så å stå på dekk virket ikke særlig fristendes. Hva gjør en røyksugen stakkars da? Jeg tittet lengeselsfult på toalettet. På gamlebåtene var det jo lov å røyke på toalettene, men ikke på denne skuta. Noe jeg i og for seg har forståelse for. Men.... her satt jeg nå da og behovet vokste.

Til slutt ble fristelsen for stor. Jeg gikk inn på toalettet, så meg nøye om. Jeg visste det var røykvarsler der, og ville helst unngå full katastrofe. Blikket gled omkring, jo da der var det jeg lette etter, en luftingsventil. Hvis jeg nå står på toalettlokket og blåser rett inn i ventilen ville det ikke komme mye røyk i resten av det lille rommet og alt skulle gå såre vel. Med høyhelasko klatret jeg opp på toalettlokket, strakte meg så langt jeg kunne opp mot ventilen. Jeg er dessverre ikke av de lengste i verden. Tente denne hersens pinnen og blåste inn i ventilen.

Jo da, dette funka, røyken for i turbofart inn igjennom ventilen og borte var dem. Alt hadde gått så såre bra hadde det bare ikke vært for dodøra!!!!

Jeg hadde ikke vridd låsen godt nok rundt, Så plutselig gikk døra opp, og en forfjamset dame tittet måpende på vesnet som sto og balanserte på dolokket i høyhelesko og var like forfjamset.

Hvem som ble mest overrasker skal være meg usakt, men hadde hun nå ennå lukket døra raskt hadde halve tabben vært spart. Men jeg forstår henne, hun ble ståendes med døra på vid gap så alle som satt i synsvinkelen fikk delta i skuet. Det var visst et underlig syn. Men tilslutt skjønte hun at dette toalettet var opptatt og lukket døra pent etter seg.

Vel, jeg må innrømme at jeg hadde mest lyst til å bli hvor jeg var til vi kom fram. Men ut måtte jeg. Og der satt alle røde i ansiktet av latter. Mine kjære to venniner satt og lo så tårene randt. Hva jeg gjorde?? Ja, hva skal en gjøre etter noe slikt? Det var bare å le med. Og denne historien har jeg fått hørt både titt og ofte. Men vær sikker, jeg røkte aldri mer på toalettet. Og passer alltid på at låsen er vridt helt rundt.