Etter å ha rotet bort dyrebar tid, og klokka gikk så altfor fort kastet jeg meg inn i bilen og satt kursen for Frøya kommune. Jeg hadde ca. 20 min. på meg til jeg skulle være på jobb.

Men jeg regnet med at jeg skulle klare godt 3 mil på 20 minutter.

Men hadde det bare ennå vært 80 hele veien, men dessverre var det en og annen 50 sone også. Og hvorfor må det være så mange svinger? Skulle tro veivesenet fikk ekstra betaling for hver sving de fikk til. Men med tunga beint i munnen manøvrerte jeg meg igjennom svingene.

Med en Honda Accord 2,0 går det fort, og selv om årsklassen er 86 så er det masse av krefter under pansret. Hva skal en med turbo når en klarer seg med en gammel Honda? Nei, her skulle det gå unna.

Og endelig forbi de verste svingene, nå var det bare å trø gassen inn. Lite trafikk var det heldigvis også. Speedometret viste ca. 90, men her var det 80 og fri bane og ingen biler å se. Bortsett fra en grønn bil som stod pent parkert ned på slette. Det var sikkert noen som var å lufta bikkja si, tenkte jeg.

Men plutselig dukket en person opp, som fra intet med skiltet i hånda og vinket meg smilende tilside. Jeg trådde på bremsene så alt fløy rundt i bilen og stanset.

Hvor i alle dager kom han fra? Nå skal det sies at naturen her står på polisens side, den gir dem en perfekt kamuflasje.

"De har kjørt 94 km/t vær vennligst å kjøre til side og vent til du får tegn"

94? Kunne det være mulig? Vel, når sant skal sies, hadde jeg nok med å følge med på veien og så ikke så nøye på speedometret. de kan da vel ikke forlange at en stakkar skal kunne se på to ting samtidig? Jo, det er nok dessverre det de forlanger.

Og den grønne bilen? jo den hadde gått i samme fellen som jeg. Så nå sto jeg her i kø for motta min første fartsbot. Tenk å stå i kø for å få bot.

Vel jeg har hatt førekort i over tjue år og dette var min første fartsbot, så det var kanskje ikke så galt allikevel.

Men her var ingen nåde. Men endelig ble det min tur, en smilende uniformert herre ba meg galant inn i en sivil politibil, hvor den hadde stått? Jo bak den grønne bilen. Og lensmannsbetjenten som attpå til nesten var nabo smilte og trøstet mens boten ble skrevet ut. Du var bare på galt sted til gal tid" Trøstet han, jo det skal være sikkert å visst, den dyreste tabben jeg hittil hadde gjort.

Godtar du boten? Hadde jeg noe valg? Vel, jeg kom over et kvarter for sent på jobb og 1500 kroner fattigere.

Hva kunne jeg ikke ha fått for 1500 kroner? Men det var forsent å tenke på det nå.

Et kvarter forsinket på jobb, ble jeg møtt med smil og latter og ønsket velkommen i fartsynderklubben.

Men jeg må innrømme at jeg heretter prøver jeg på ta det mer med ro, en bot er nok.

Men det er ikke så enkelt å skal holde øye med både veien og speedometret, så jeg er glad jeg klarer å holde meg på veien.