Å anskaffe seg data er ikke bare bare. Spesielt når en begynner å føle seg modig.

Jeg elsker å prøve forskjellige installasjoner av spill og programmer.

Og etter hvert så blir det en del som en innser ikke er til noe nytte,

så er det å avindstalere dem.

Men mange av disse fri varene legger igjen filer og spor etter seg. Og etter hvert så fylles harddisken med filer som bare ligger der til ingen nytte.

Men hva gjør det for her finnes det hjelpemidler i fleng, rene støvsugeren.

Unnværelig, reklameres det med. ja vel så får jeg skaffe meg et slikt program da for det trengs visst en opprydding her.

Og jeg lasta ned et program som skulle rydde opp i filsystemet, jammen sa jeg rydde opp, det ble jo verre enn da vi skulle flytte , da jeg ikke orka å pakke mer ble ordren gitt til små og store og små "Kast"! Og det var vel noe av det som dette programmet gjorde også, den skulle kaste filer som ikke var i bruk, men den gikk vel grundig tilverks og tok med seg litt mer en den skulle, så da jeg skulle ta i bruk min ny oppryddede maskin var kommandolinjen i flere program forsvunnet.

Akk hvor lite det hjalp at jeg søkt og lette, borte var den, og når disse greiene rydder er det ikke som når jeg rydder her, først går det i skap og skuffer, så på lemmen der det ligger trygt og godt i tilfelle jeg skulle ombestemme meg og finne ut at jeg har bruk for det allikevel, til lemmen er så full at vi er nødt til å ta et grundig valg om vi skal kaste det for godt.

Nei, denne greia den hiver filene ut av maskinen og borte med dem, og ferdig med det. Så en stakkar blir sittendes i fortvilelse og mangle på det ene og det andre. Mon om den har lært av Vår Herre, når Han kaster våre synder i glemselens hav er de borte for alltid, nå vel, synder og synder, det kan nok hende at denne maskina kan være både til godt og ondt, og hva disse filene bestod av er jeg ikke sikker, men uten dem fungerte i hvert fall ikke kommandolinjen min, og uten den kan en ikke lagre eller angre, ikke formatere eller slette, kanskje den tolker lagre som å gjemme på det vonde? Eller at det å angre er et tegn på at en har gjort noe en ikke skulle ha gjort, og det kan vel så være, og formatering blir kanskje tolket som å forandre et utseende som er forbeholdt høyere makter. Ikke vet jeg, men her satt jeg i hvert fall en hel natt og tvang mine stakkars hjerneceller, vel og merke det som er igjen av dem, etter at attføring, forsikringsselskap, fysioterapeuter med mer har behandlet dem med sitt sletteprogram noen år.

Men her satt jeg i hvert fall og studerte, søkte og leste og vet ikke hva, nå vel hvor åndelig denne dingsen er kan diskuteres, men ordet let og du skal finne har den i hvert fall ikke fått med seg. For hvor enn jeg lette i systemet, i bøker og blader så var og ble jeg like klok, eller rettere sakt like dum. Jeg restartet hele greia men nei, borte var kommandolinje.

Det var bare en ting og gjøre, ta en telefon til en virkelig ekspert, min sønn ble min redning, vi prøvde først å søke etter filen, jo da ett sted der inne lå den, men akk hva hjalp det når maskina ikke ville godta den lengre.

En litt forkjært åndelig tilstand? Nå er det riktig nok så at det hender vi prøver å fiske fram slettede synder og missgjerninger, men her var det altså mer enn som så, og det hender vel at vi i vår iver forkaster det som Vår Herre har ment skulle være til nytte for oss.

Hva gjør en da? Jo det var bare en ting å gjenopprette hele systemet slik det var for ett år siden.

Fram med imagedisketten som Dag Arvid så fint har laget til meg, og under kyndig veiledning fra en ekspert fikk vi installert de arme filene, man akk igjen, filene kom og menylinja med den, men da var det meste av det andre forsvunnet.

Pussige saker, alt som ikke skulle ha vært slettet blir slettet, mens det som skulle absolutt vært fjernet det sitter som klistra.

Alt arbeide jeg hadde lagret på min sikkerhetsdel av harddisken ble berget, men alle programmer og sikkerhetsoppgraderinger som i gjennom et år var installert ble slettet for alltid. Her satt jeg med en maskin omtrent like naken som da den ble da den ble født.

Nå har vi da dette nymotens greiene som heter Internett der en kan hente installasjoner og oppgraderinger på nytt, det merkelige er at nettopp det som var opphavet til hele problemet blir også redningen til gjenopprettelse.

Så var det å hente ned sikkerhetsoppgraderingene på nytt, sikkerhet mot virusfarlige hull og alskens ulumskheter Internett kan føre med seg.

Og det er ikke gjort på en to tre, det tok et kvarter å slette alt men flere timer å gjenopprette det. Og det mens Telenor tapper meg for krone etter krone etter hvert som minuttene går.

Og etter cirka fjorten dager begynner en å komme i havn. Men enda hender det att ett eller annet ikke er som det skal. Det er som denne maskina hevner seg. Plutselig vil den ikke finne modemet, vel det er i hvert fall ikke på lemmen, og hva maskina har gjort av det, er ikke godt å si, men en restart så plutselig var modemet der. Hvor det kom fra og hvor det har vært? Hakke peiling. Kanskje på busstur? Jeg vet det går såkalte busser mellom forsjellige dingser inne i maskina, men hva har modemet der å gjøre? Og det behøver da ikke å ta med seg filene mine.

For filer dukker opp og forsvinner.

Slik kan de underligste ting skje. Nei , dataens verden er som Herrens veier, uransakelige og ikke helt til å forstå alle gangene.

Og minner meg vel mye om hodet mitt. der forsvinner det meste, men aberet er at der hjelper det ikke meg verken reinstallering eller Internett. Ikke fikk jeg med meg noe gjenopprettingsdiskett heller.

Kanskje jeg skulle ha dyttet propper i ørene så det ikke rant ut noe igjennom dem?

Men det hjalp vel lite for det rant vel ut gjennom kjeften, og den står aldri still men plaprer i ett og det uten at hjernen er koblet til.