På tunet står et tre, litt kroket og litt bøyd.
Men så lykkelig og fornøyd.
Det minnes gamle dager, da små barneføtter klatret opp.
Forsiktig trådde de på grener, og kom nesten helt til topp.
Vel hendte det iblant at små føtter bommet litt,
og boms i bakken gikk det, og et skrubbsår eller to de fikk.
Men det gjorde ikke noe, de klatret opp igjen
og enda kan det høre mors sin stemme:
Forsiktig nå min lille venn.
Og når kvelden hadde senket seg og stjerner lyst klar,
da satt det under treer et ungt forelsket par.
Men hva de unge visket der de lå ved hverandres bryst.
Se det får ingen vite, for her er treet tyst.
Nei hemligheter skal en ikke røpe, det vet treer ganske vist.
Men det smiler og løvet rister, det husker alt så vel.
Og vet nøyaktig hvem som fikk hverander, en stille sommerkveld.

Dagny Løfall

Home

Dette var den første grafikken jeg laget selv til en side. den er laget over et av mine tusjtegninget. Jeg brukte to timer på å tegne dette treet,